Perspektiver på ledelse for
kontaktlæreren
Første møtet med lederrollen
Når jeg gikk på ILS var det fullt
fokus på fag. Fagene som jeg hadde studert i flere år skulle jeg nå lære å
anvende i undervisning. Fagdidaktikk og pedagogikk skulle gjøre det mulig. Mitt
fokus var hele tiden på den fagfokuserte læreren som skulle få elevene til å
bli like glad i hennes fag som det hun var selv. En stor målsetning. Det tok
ikke lang tid før alle de andre rollene innhentet meg.
Nyutdannet og klassestyrer for en
8.klasse med 30 elever. Det var mye å gripe fatt i og det meste var jeg ikke
klar over at lå i jobben min. Jeg tenkte at bare jeg tilrettelegger godt nok og
er inspirerende nok så skal jeg klare å motivere dem. Mer erfarne kolleger kunne
komme fortvilte inn på arbeidsrommet med historier som elevene hadde fortalt; foreldre
som skulle skilles, elevens manglende selvsikkerhet, hunden som måtte avlives
eller et brudd med kjæresten. Noen ganger kom de også smilende og leende over å
ha blitt fortalt om en ny lillebror eller seier på håndballbanen i helgen.
Denne deltakelsen i elevenes liv var både en kilde til frustrasjon og glede.
Mer enn en gang fikk jeg høre at jobben deres ikke var å være sosiallærer.
Gyldne øyeblikk
Tiden etter endt undervisning
viste seg å være svært verdifull. Eleven som ikke hadde det så travelt med å
komme seg ut til friminutt hadde som regel noe på hjertet. Det var like gjerne
å dele en glede som å dele et problem. De første årene som lærer i
ungdomsskolen var jeg nesten aldri på personalrommet før etter at skoledagen
var over. Jeg satt i gangen med elever og hørte på dem. Jeg brukte tid på å bli
kjent med dem og være interessert i det de var interessert i. Et år fulgte jeg
med på alt som hadde med Strømsgodset å gjøre, for det var veien inn til den
eleven.
Det er ingen som forbereder deg
på kompleksiteten i rollen som lærer. Skolen har elevens læring som sin
hovedoppgave. Det er viktig at dette er skolen hovedoppgave. Likevel er det
muligens en del mindre oppgaver vi må løse for å kunne lykkes med hovedoppgaven
vår. Læreren er en leder, men det er mange måter å være leder på.
Kjennetegn på
ledereffektivitet
Øyvind Lund Martinsen kaller det
dimensjoner i ledelse og har undersøkt dette i forhold til ledereffektivitet. Det er med utgangspunkt i aspekter ved
lederatferd at han utleder fem faktorer som er beskrivende for lederatferd. De
fem faktorene er relasjonsorientering, oppgaveorientering, endringsorientering,
handlingsorientering og påvirkningskraft. Han går videre inn på fasetter til
hver av disse faktorene. Her er det mye som kan relateres til de ulike sidene
av lærerrollen.
Relasjonsorientering
En relasjonsorientert leder gir
medarbeiderne oppmerksomhet, støtter deres utvikling, støtter deres mestringsopplevelse,
stimulerer til samarbeid og selvstendighet og inspirerer. Relasjonsorienterte lærere
investerer mye i sine elever. De gir oppmerksomhet til elevene og lytter til
dem. De passer på å gi ros ofte og i gode mengder til alle. De roser for
positive egenskaper og handlinger som ikke nødvendigvis er knyttet til skolefag.
De leter etter det som det går an å rose. De gir ansvar og tillit til elevene
og gir dem ros når de viser seg tilliten verdig.
Oppgaveorientering
En oppgaveorientert leder er
målbevisst i forhold til hvilke oppgaver som skal gjøres og følger opp disse.
Lederen vil i neste omgang evaluere gjennomføringen av oppgavene og belønne
medarbeidere i henhold til oppnådd resultat.
Oppgaveorienterte lærere har fokus på elevenes arbeid. De legger til
rette for at elevene skal gjennomføre på best mulig måte. Når oppgaven er
ferdig tar de dem inn til evaluering. Belønning til elevene kommer i form av
uformell eller formell vurdering.
Endringsorientering
En endringsorientert leder vil
søke etter nye ideer og la disse ideene endre og forbedre lederens visjon. En
lærer som er endringsorientert vil hele tiden søke etter nye måter å undervise
på som kan forbedre elevenes læring. En lærers visjon må nødvendigvis være en
del av skolens visjon. Likevel så skal skolens visjons gjøres om til praksis i
klasserommet og da er det læreren som er oversetter. Hvis visjonen er bevisst
hos læreren kan den også bli det hos elevene. Hvis visjonen er klar vil man
kanskje ha større forståelse for de ulike trinnene fram mot måloppnåelse. En
lærer som ikke er opptatt av å endre praksis så det passer for de elevene man
underviser vil oppdage at samfunnet og menneskene i det forandrer seg likevel.
Problemløsning/
handlingsorientering
En problemløsningsorientert leder
skiller mellom viktige og mindre viktige oppgaver. For å finne gode løsninger
på problemer vil lederen alltid søke å ha god informasjon før en beslutning
tas. En leder må kunne stå for sine meninger og tørre å ta opp vanskelige saker
med den det gjelder. I en klasse er det mange relasjoner med sine små og store
utfordringer. Når vi blander elevens foresatte inn er bildet enda mer kompleks.
Det er mange i samfunnet som mener mye om hva skolen skal gjøre og ikke gjøre.
Da er det viktig at skolen selv har en formening om hva som er prioriterte
oppgaver. Når man skal løse konflikter mellom elever må man ha et bredt
informasjonsgrunnlag. Avgjørelsen må bygge på dette og læreren må stå fram med
integritet.
Innflytelsesorientering/påvirkningskraft
En leder som er opptatt av
innflytelse vil markere sin posisjon som leder og bygge allianser. Som lærer i en klasse vil man måtte markere
at det er du som er leder. Hvis ikke læreren tar plassen som leder oppstår det
et makt vakuum som en eller flere av elevene fyller. For å etablere seg selv
som leder vil det være nødvendig å bygge allianser med elevene. Det gjelder å
få de elevene som har en leder posisjon blant elevene til også å ha en allianse
med læreren. Ved å være en lærer med gode relasjoner til elevene vil også
lederposisjonen styrkes og man vil ha den nødvendige innflytelse.
Alle disse fem faktorene er
nødvendige for en leder å besitte. I spennet mellom det å vise omtanke (consideration)
og å skape strukturer (initiation of structure) ligger lederskap. Relasjonen mellom
leder og medarbeider har betydning for organisasjonen, deres ansatte og deres
effektivitet. På samme måte har relasjonen mellom lærer og elev betydning for
klassemiljøet, den enkeltes trivsel og deres læring. Når fokuset er på
lederatferd er nok det fordi det er det en medarbeider kan erfare. Det er ikke
tanken som teller, men handlingen.
Kilder:
Øyvind Lund Martinsen (2009) Perspektiver på ledelse,
kapittel 5
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10042419
