Å gjøre hverandre gode

 

 

 

 

 

Som nyutdannet og nyansatt lærer var man overlatt til seg selv. Man hadde sin beskjedne teoretiske bagasje og noen ukers praksis å falle tilbake på. Nå var det du som skulle legge rammene for en klasse. Du var gjerne blitt klassestyrer eller kontaktlærer og lurte på om du hadde brede nok skuldre for oppgaven. Erfarne kollegaer satte seg tilbake for å se hva de unge kunne få til. Rektor ønsket lykke til. Etter hvert har man bygget opp en basiskunnskap om hva det vil si å lede en gruppe elever. Siden høsten 2010 har de fleste kommuner tilbudt veiledning av nyutdannede. Disse er gjerne erfarne lærere med tilleggsutdanning i veiledning.  http://www.udir.no/Utvikling/Veiledning-av-nyutdannede-larere/ . Det sikrer de nye lærerne, men hva med de som allerede har erfaring og likevel trenger veiledning for å bli bedre klasseledere?

Læreren som veileder

I vårt arbeid med elever understreker vi hele tiden viktigheten av å lese tilbakemelding for å forbedre et produkt eller en ferdighet.  Vi gir tilbakemelding muntlig og skriftlig. Vi beroliger elevene med at det ikke så farlig om de ikke lykkes første gangen for dette er trening. Vi sier til dem at det er lurt å trene på det du skal presentere, demonstrere eller diskutere på forhånd. Vi gir dem tips om hvordan de kan gjøre lyd og filmopptak av seg selv for å se hva andre ser.  Over det ganske land gir lærere gode råd om hvordan elevene skal forbedre sine ferdigheter.  Denne vilje og evnen til å veilede må også kunne brukes til utvikling av lærernes egne ferdigheter.  

Klasseledelse er et felles ansvar

Alle lærere er ledere. Det er ingen forskjell på kontaktlærer og faglærer når det gjelder klasseledelse. Uavhengig av fag er dette en kompetanse vi må ha for å kunne gjøre jobben vår. Undersøkelser viser også at klasseledelse er en av de faktorene som påvirker elevenes læring mest (Hattie).  Med team organiseringen i dagens skole blir det vanskeligere å holde privat det som skjer i klasserommet. Denne åpenheten burde gjøre det være lettere å oppdage forbedringspunkter, men også å drive med kollegaveiledning.

Kollegaveiledning

En forutsetning for å få til kollegaveiledning er en felles forståelse av hva dette dreier seg om. Det må være enighet om hva som skal observeres og når. Det må være tillit mellom dem som skal observere hverandre slik at den ene part ikke føler seg underlegen. Hvis man har et godt forhold til en kollega så vil man dem vel, og de vet det. Man må tørre å vise sine svakheter og tro at man har noe fornuftig å komme med.  Det forutsetter også vilje til å bruke noe av den ubundne tiden til å gjennomføre observasjoner og samtaler etterpå.  Hvis kollegaveiledning er en del av praksis på en skole er det lettere å få det til og vanskeligere å argumentere for at man ikke vil. En sånn-gjør-vi-det-her politikk er forpliktende for alle parter. Tema for observasjonene må være slik at det føles nyttig.

 Felles praksis

Et kollegium kan bli enige om noen felles kjøreregler for deler av klasseledelsen. Det kan være enkle ting som å håndhilse på elevene i døren før de går inn i klasserommet. En kollektiv forpliktelse på dette gjør det lettere for alle å gjennomføre.  Små huskeregler for hvordan vi organiserer informasjon er nyttig for alle. På et foredrag om lese-og skrive ferdigheter fikk jeg et nyttig tips. Organiser informasjonen til klassen slik at de 10 % som sliter med å få med seg alt klarer det.  Disse elevene blir nå ikke så frustrerte fordi de ikke forstod beskjeden og de andre blir ikke frustrerte fordi de må høre den samme beskjeden flere ganger.   Det er nyttig å minne hverandre på at det er for elevene vi underviser, ikke oss selv.

Trinnmøter kan brukes til å dele erfaringer.  Hvis man setter av litt tid hver gang til å fortelle om noe man har hatt suksess med vil man oppnå to ting. Læreren det gjelder får positiv tilbakemelding på sin praksis og andre får et innspill til sin praksis. I sånne møter kan man gjerne møte på argumenter som «det der passer ikke for meg». Hvordan vet man det før man har prøvd? Et miljø hvor det er lov å prøve og feile er et miljø som lærer og utvikler seg og alle i det, og det er jo det skolen handler om.

Alle lærere ønsker å være gode lærere. I følge Hattie er gode lærere også gode ledere. Det er lærerens utøvelse av lederskap som har størst innflytelse på elevenes læring. Det er elevenes læring som er hovedoppgaven til en skole. Da må klasseledelse være hovedverktøyet til en lærer.

#klasseledelse #kollegaveiledning

 

Kilder

John Hattie, 2013 Synlig læring – for lærere

Thomas Nordahl, 2012 Dette vet vi om klasseledelse  

http://www.udir.no/Utvikling/Veiledning-av-nyutdannede-larere/

http://www.vfb.no/filestore/Voksne_for_Barns_tiltak/Zippys_Venner/Bilder/Bilder_av_voksne/Veiledning.jpg?size=568x0&quality=75

http://www.vig.no/var/vig/storage/images/media/images/veiledning/2894-1-nor-NO/veiledning_banner.jpg