Begivenhetene
i USA 11.september 2001 endret stemningen i mitt klasserom. Jeg hadde mange
elever fra arabiske land og flere av dem var svært samfunnsengasjerte og fulgte
godt med på Al-Jazeera og andre medier. Få dager etter angrepene dukket det opp
bilder av Osama Bin Laden på bøkene til en av jentene. Mange av de etnisk
norske elevene var i harnisk og flere kom til meg og forlangte at jeg gjorde
noe med dette. Bordet fanger når det gjelder ytringsfrihet. Vi snakket om
situasjonen for jenter i områder hvor Taliban har kontrollen, uten å snakke om
bildene. Kort tid etter forsvant de.
Skolen er ikke verdinøytral
I møte
med kulturer med andre verdier enn de skolen skal stå for må man utvikle noen
strategier. Vi må ta oss tid til å begrunne våre verdier. Skolen er ikke
verdinøytral. Integrering betyr ikke at alle verdier er likestilte. Som ledere
for elever må vi ta inn over oss at de har ulik erfaring når de kommer til
skolen, både de etnisk norske og de andre. Kulturforskjell er ikke bare et
spørsmål om rase og nasjonalitet. I vårt langstrakte land er det stor forskjell
på nord og sør, by og land.
Hvilke
verdier skolen skal stå for finner man i læreplanens generelle del:
Oppfostringa skal byggje på det syn at menneske er
likeverdige og menneskeverdet ukrenkjeleg. Ho skal grunnfeste trua på at alle
er unike: kvar og ein kan komme vidare i eigen vokster, og individuell eigenart
gjer samfunnet rikt og mangfaldig. Oppfostringa skal fremje likestilling mellom
kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Ho skal vise kunnskap som
ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane
samkvemsformer.
Å være seg selv
Hvor
lett er det egentlig å være seg selv hvis du ikke møter aksept for den du er? I
vår tid dikteres en del av folks oppfatninger av media. Det skal ikke mange
eksempler til før noe blir en sannhet for en hel gruppe. Vi må bli flinkere til
å se individet. Det handler også om å forstå hva slags forventninger og erfaringer
våre ulike elever møter oss med. Selv om man ser lik ut er man ikke lik.
Selvbilde
og læring
Vi som
ledere må legge til rette for at elever kan være stolte av sin bakgrunn i møte
med elever med annen bakgrunn og erfaring. Å føle seg underlegen er aldri et
godt utgangspunkt for læring. En større kompetanse om elevens bakgrunn vil
gjøre det lettere for læreren å drive med effektiv klasseledelse. Samtidig må
lederen (læreren) være bevisst sin egen bakgrunn og hvordan den farger ens
oppfatning av verden.
Et mål
for god klasseledelse er at elevene viser passende oppførsel som et resultat av
personlig ansvar heller enn frykt for straff eller løfte om belønning. Da må
man være klar på hva som er passende. Det er store kulturelle forskjeller på
elev og lærer rollen som vi som lærere må være oppmerksomme på. Når det er stor
avstand mellom de to, er det læreren som må ta ansvar for å minske gapet.
Uavhengig
av kulturell eller annen bakgrunn er det å føle at noen bryr seg en kilde til
motivasjon. Å bruke tid på å bygge opp en god relasjon til elevene vil ha stor
påvirkning på elevens innsats i undervisningen. Elever som vet at læreren har
tro på dem har lettere for å tro på seg selv. John Hattie har undersøkt hvilke
faktorer som har effekt på elevenes læring. At læreren bryr seg om elevene og
prøver å forstå hvordan de har det toppet listen.
Gary Howard presenterer Seven principals
for Culturally Responsive Teaching and Learning. Det spenner fra den rent fysiske
utformingen av rom og dekor til daglige rutiner som skaper et inviterende
læringsmiljø. Det er læreren som er den profesjonelle og må være den gode
rollemodellen for ønsket atferd. Det snakkes mye om respekt for læreren i
media. I følge Gary Howard begynner respekt med læreren.
Det er
tre hovedområder innen den kulturelle kompetansen som trengs for lærere;
kunnskap, ferdigheter og holdninger (Chambers 2012). Det er mulig å tilegne seg
kunnskap men en del holdninger er man ikke alltid bevisst. Man må trene på å
oppøve ferdigheter i dette som i alt annet. Å være en kulturelt kompetent lærer
betyr å erkjenne at man har et sett med kulturelle briller som man ser verden
gjennom.
Hvordan
kan lærere tilegne seg den nødvendige flerkulturelle kompetanse? Man må kjenne
sin egen kultur og det grunnleggende i de andre kulturene man omgås. Videre må
potensielle konflikt områder identifiseres. Når det er gjort kan begynne å
jobbe med hvordan man skal håndtere dem. Ved å ta høyde for at ikke alle tenker
likt, kan vi lettere være forberedt på å møte elever på en formålstjenlig måte.
Det må konstant bevissthet rundt dette for å tette gapet mellom det vi vet og
det vi gjør.
Forsøk
gjort i USA med lærerstudenter (Seeberg, Minick) viste at det var viktig å
gjøre mer enn å lære om andre kulturer. Lærerstudenter i USA og Mexico ble bedt
om å undersøke hvordan en bestemt historisk begivenhet ble presentert i deres
skolebøker, hvordan det hadde formet deres syn på saken og deres syn på den
andre nasjonen. Den mest effektive måten å bli kulturelt bevisst på er å være i
en flerkulturell kontekst. Blant lærerstudentene var det hovedsakelig hvite
middelklasse kvinner. De hadde liten erfaring med flerkulturelt samfunn i egen
oppvekst, men mange kom til å møte en flerkulturell hverdag i sin
yrkeskarriere. Ved å opprette prosjekter sammen med en meksikansk skole fikk de
erfare hvordan deres oppfatning av historiske begivenheter var svært
forskjellig. Her har norsk skole et stykke å gå. Vi har et flerkulturelt
elevgrunnlag, i hvert fall i byene, mens lærerkorpset fremdeles er ganske
homogent. Mens vi venter på at lærerstanden skal avspeile elevmassen må vi
kanskje kjøre noen prosjekter som gir oss innsikt i de kulturene som gjør seg
gjeldende i klasserommet. Det ligger potensiale i å erkjenne at man faktisk
ikke vet hvor like eller forskjellige vi er når det kommer til stykket.
Kilder:
Culturally
Responsive Classroom Management Strategies, (october 2008), Metropolitan Center
for Urban Education, NYU Steinhardt http://steinhardt.nyu.edu/scmsAdmin/uploads/005/121/Culturally%20Responsive%20Classroom%20Mgmt%20Strat2.pdf
Maliika M. Chambers, The Journal of Multiculturalism in Education Volume
8 (2012), Beyond Relevance: Cultural Competency for Teachers in a changing
world, California State University https://www.wtamu.edu/webres/File/Journals/MCJ/Volume%208%20Number%201/Chambers%20-%20Beyond%20Relevance-Cultural%20Competency%20for%20Teachers%20in%20a%20Changing%20World.pdf
Vilma Seeberg
and Theresa Minick, International journal of Multicultural Education Vol.14
no.3 (2012); Enhancing Cross-cultural Competence in Multicultural Teacher
Education: Transformation in Global Learning, Kent State University, USA
Læreplanen, generelle del
Thomas Nordahl, Dette vet vi om
klasseledelse, (2012), Gyldendal Akademisk
John Hattie, Synlig læring – for lærere, (2013) Cappelen
Damm Akademisk
Seven principals
for Culturally Responsive Teaching and Learning, https://www.youtube.com/watch?v=IptefRjN4DY
Bilder:
amandafo.blogg.no
