Hvordan kan en skoleleder bidra til å øke elevenes læring?

  

“The main thing is to keep the main thing the main thing.”

Kilde: Sonny Donaldson, superintendent of

Aldine school district in Texas

Jeg hadde en gang en skoleleder som av og til var inne i klasserommet. Han kom for å sjekke at alt var i orden. Hvis det var gått en lyspære så skiftet han den. Han kommenterte gjerne på orden i klasserommet. Han spurte hva vi holdt på med og var fornøyd med et kort svar. Ellers var han ikke en som elevene så veldig ofte. En av mine nye 8.klassinger spurte om han var vaktmesteren på skolen. Han ble dødelig fornærmet.

Samme skoleleder prøvde senere å sette i gang systematisk observasjon og kollegaveiledning. Det ble gjort noen spede forsøk men ikke noe som gav nevneverdig effekt. Hvorfor ikke? Ledelsen og lærerne hadde ikke fokus på det som var det viktigste – elevenes læring. Skoleleder skulle møte et krav fra skoleeier og lærerne var usikre på hva dette skulle føre til. Prosessen var ikke forankret i personalet og rektor ble mistenkeliggjort.

Instructional leadership

I et mylder av krav og forventinger fra elever, foresatte, politikere og samfunnet generelt må skolen selv ta ansvar for å fortelle hva som er det viktigste. Det finnes skoler som er mer effektive enn andre og de har det til felles at de har ledere som har fokus på det som er det viktigste hele tiden. Instructional leadership danner grunnlinjen. Hallinger og Murphy (Postholm 2012) publiserte i 1985 en modell som viser tre dimensjoner ved rektorrollen i denne typen lederskap:  

1.     Definere skolens visjoner

Det er skoleleders ansvar å utforme skolens mål og kommunisere dem til andre. Målene må adressere skolens kjernevirksomhet. De må være kjent for alle som har en tilknytning til skolen. Målene må være spesifikke, målbare, oppnåelige, realistiske og tidsbegrensede. I den norske skolen har man mange planer med mange mål. Læreplanen har en generell del og en fagplan del. Fagplandelen er underordnet, men det er den som elevene blir målt etter. En skoleleder må sette i gang en prosess på sin skole hvor man får diskutert hva som er skolens kjernevirksomhet og hva som er sidevirksomheter. Når man først har definert hva som er viktigst kan man ikke etterlyse det som man tidligere valgte bort.

Kilde: organisationsandmarkets.com

2.     Administrere skolens undervisning

Skoleleder må gi veiledning til og evaluering av undervisning. I tillegg må skoleleder samordne planleggingen av undervisning fordi skoleleder har ansvaret for elevens utvikling og læring. For å få til dette må skoleleder være opptatt av det som skjer i klasserommet og hvilken effekt det har. Skoleleder må systematisk evaluere det lærerne gjør i klasserommet. Det er vanskelig å få tid til å følge opp mange ansatte, men det er undervisning og læring som skal være hovedaktiviteten. Da er det rimelig at en leder bruker tid på å kvalitetssikre den. Om ikke leder selv har anledning til å gjennomføre denne typen evaluering så kan man sette i gang prosesser hvor lærerne regelmessig observerer og evaluerer hverandre. Man kan skape fora hvor målet er å dele erfaringer for sammen å finne ut hva som er mest effektivt for akkurat de elvene man har på det tidspunktet.

3.     Utvikle et positivt læringsmiljø

Skoleleder skal skjerme tid til undervisning, fremme faglig utvikling, bidra til åpenhet rundt skolens læringsmiljø, gi insentiver som motiverer de ansatte og elevenes læring. Effektive skoler har et høyt læringsutbytte for sine elever fordi de har høye forventinger til dem og kontinuerlig følger opp hvordan de ligger an i forhold til målene. De bruker insentiver i tråd med formål og praksis. Et skolemiljø hvor det er fokus på kontinuerlig faglig utvikling vil også få elever som mestrer. Det å mestre gir mer positiv holdning til det å lære og man trives bedre når man mestrer.

Effektivt lederskap

Viviane Robinson sier at effektive ledere kjennetegnes ved at de har klare mål og forventinger, de bruker ressursene strategisk, de sikrer kvaliteten på undervisningen, de leder lærernes læring og utvikling og de sikrer et godt læringsmiljø. Det som har størst effekt er satsing på lærernes læring og utvikling. Det hadde en effekt på 0,84. Et godt læringsmiljø hadde en effekt av 0,27 på elevenes læring. Sammenlignet med dimensjonene i modellen til Hallinger og Murphy er det den andre dimensjonen som har størst effekt. En skoleleder må være opptatt av undervisningen fordi den har en direkte innvirkning på elevenes læring.

En skoleleder må skape en aksept for at lærere og undervisning kan være gjenstand for evaluering av andre enn elevene og den læreren. Det har lenge vært vanlig å lukke døren inn til klasserommet. Den privatpraktiserende lærer er et velkjent fenomen. Det som den gode lærer gjør må deles med andre. Det er ikke den lærerens private eiendom, det skal komme alle elevene til gode. Forskning viser at det er store forskjeller mellom skoler, men også mellom ulike klasserom på samme skole.

Hattie sine metaanalyser viser at rektorer og skoleledere har lav påvirkning på elevenes prestasjoner (0,39). De viser også at andre faktorer har større effekt for eksempel klasseromsatferd (0,68), lærerens forventinger (0,43) tilbakemeldinger (0,75) og lærerens troverdighet (0,90). Dette bare bekrefter Robinsons påstand om at den mest effektive skoleleder er den som bruker til på å veilede og utvikle lærerne.

En skoleleder kan bidra til elevenes læring. Forskning viser at noen ledere har stor påvirkning ved at de organiserer skolen sin etter bestemte prinsipper og verdier. Når man vet dette er ingen grunn til å ikke prøve å gjøre det samme. Effektive skoler har satt elevens læring i sentrum for skolens aktiviteter og dermed økt deres læringsutbytte.

Det er mange områder som en skoleleder skal håndtere. For å være en god leder må man skyte med hagle, ikke rifle. Det er ingen områder som kan neglisjeres helt, men noe er alltid viktigere enn noe annet. I skolen, som ellers i livet, er det viktig å ha fokus på det som er viktig og ikke la seg rive med av uviktige detaljer.   

 

Kilde: edublogs.org

Litteraturliste:

May Britt Postholm (red) 2012, Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling, Gunnar Engvik, Instructional leadership,  tapir akademisk forlag

 

Hattie, John, 2013, Synlig læring – for lærere, Cappelen Damm Akademisk

 

Robinson, Viviane og Emstad, Anne Berit, Skoletinget 2012, The What and the How of Student-Centered Leadership: Implications from Research Evidence, Center for Educational leadership, University of Auckland
http://www.ks.no/PageFiles/24955/VivianeRobinson.pdf

Robinson, Viviane, 2007, William Walker Oration: School Leadership and Student Outcomes - Identifying What Works and Why http://www.educationalleaders.govt.nz/Pedagogy-and-assessment/Building-effective-learning-environments/School-Leadership-and-Student-Outcomes

 

bilder

http://organizationsandmarkets.com/2012/11/

http://www.ks.no/PageFiles/24955/VivianeRobinson.pdf

bethstill.edublogs.org

Den digitale læringsrevolusjonen er NÅ

 

Photo: Shutterstock



Stemningen var elektrisk. Endelig var dagen kommet. Skolen min var kommet med i et forskningsprosjekt med bruk av Ipad. Nå skulle hver elev få disponere sin enhet, også utenom skoletid. Noen sa at de knapt hadde sovet fordi de gledet seg sånn til å gå på skolen.  Plutselig hadde jeg en klasse som kunne være på nett hele tiden og ha tilgang til en ubegrenset mengde ressurser. Mange nye muligheter og utfordringer. 

Fra underholdning til læring

Naturlig nok var elevene mest opptatt av hvilke spill de kunne spille. Vi gikk gjennom en periode hvor det var stort fokus på Snapchat og Photobooth, men det varte ikke lenge. Vi viste elevene hvordan de kunne bruke Ipaden i skolearbeidet sitt. Dette var nytt for mange av dem. Vi lastet ned flere apper slik at de kunne prøve ut ulike skriveverktøy for å finne ut hva som passet dem best. Noen oppdaget nå verdien av å lage et tankekart. Her var læringskurven bratt for læreren også og til dels ble rollene snudd. Elevene tok et helt nytt ansvar i å lære hverandre. De satte seg sammen i grupper for å se hvordan andre laget tankekart eller la arbeidet sitt i Dropbox. Vi hadde brukt læringsplattformen It’s Learning i flere år men nå fikk den en helt ny relevans. Elevene var mye oftere innom for å sjekke tilbakemeldinger og vi la ut læringsressurser der i stedet for å kopiere opp bunker. De elevene som hadde vanskeligst for å holde orden på alle papirene de fikk var nå like godt orientert som de andre. Den digitale verden var blitt en integrert del av skolehverdagen.

Den nye lærerrollen

Tradisjonelt har læreren vært bæreren av kunnskap. Eleven har kommet til skolen vel vitende om at læreren kan det som eleven skal lære. Med digitale dingser i hver en lomme er kunnskapsmonopolet til skolen over. Elevene kan finne ut mye av det som læreren tidligere formidlet. Det betyr ikke at det ikke er bruk for læreren men oppdraget har forandret seg noe. Med ubegrenset informasjons tilgang er det viktigere enn noen gang å lære barn og unge å være kildekritiske. Det er viktigere å forstå det du leser enn å huske det. Det er viktigere å kunne reflektere omkring fakta enn å kunne reprodusere dem. Dette innebærer store utfordringer for skoleverket. Vi skal gjøre elevene til gangs menneske i en verden som vi selv ikke vokste opp i og som forandrer seg fortere enn skolen. Vår profesjonalitet er ikke bare avhengig av hva vi selv har lært når vi studerte men hva vi kan tilegne oss av nye kunnskaper og ferdigheter.

Sugata Mitra gjorde noen oppsiktsvekkende funn når han gjorde en pc tilgjengelig i slummen i New Delhi. Når barn er interessert i finne ut av noe da oppstår det læring. De trengte ingen lærer til å instruere dem. De prøvde seg fram til de fant en løsning. Her ligger en utfordring for læreren. Slipp elevene løs slik at de kan finne ut ting på egen hånd.

Mange lærere er på jakt etter metoden med stor M. Som om det finnes noe slikt. Den nye teknologien er heller ikke noe som løser alle våre utfordringer, men det kan løse noen av dem slik at vi lærere kan fokusere på det som teknologien ikke løser.

Ipad blir brukt som en integrert del av undervisningen

The Guardian

Digitale ferdigheter er grunnleggende

I Kunnskapsløftet ble det definert fem grunnleggende ferdigheter; digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, lesing, regning og skriving. De er likestilte i lovverket. Det er de derimot ikke i praksis i skoleverket. Nylig var utdanningsministeren i media og presiserte at opplæring i digitale ferdigheter er lovpålagt. Hvis skolene skal realisere lovens intensjon må digitale ferdigheter settes på dagsorden som en del av opplæringen og ikke noe som skjer på siden av den ordinære opplæringen. Dette er selvsagt et spørsmål om tilgjengelig teknologi men det er også et spørsmål om prioritering av tilgjengelig tid, valg av arbeidsformer og om holdninger.

I forbindelse med dette ipad prosjektet fikk vi frie tøyler til å utforske nye måter å jobbe på med elevene. For å vite hva som skulle brukes måtte vi lærere prøve ut en hel del. Rektor hos oss kaller dette RRR; du må ha et Repertoar for å kunne Reflektere over hva som er Relevant. Det er viktig at det gis rom for å gjøre feil mens skolen prøver å finne ut hvordan den digitale verden skal møtes.

Hvordan møter vi krav om endringer?

Bjørn Hennestad skisserer fem mulige scenarier når man står ovenfor store endringer: 

1.     Det nye slår rot som ønsket genuin endring

2.     Det nye absorberes eller inkorporeres i det gamle

3.     Fornyelse, men ikke grunnleggende endring

4.     Det gamle bryter sammen, det nye slår ikke rot

5.     Hverken det gamle eller nye eksisterer og noe nytt og uplanlagt oppstår

Det er en pågående diskusjon i skolen om hvordan man skal få tid til alt det nye som kreves. Dette er en umulig situasjon hvis man ikke samtidig diskuterer hva man ikke skal gjøre lenger. Hvis ikke vi prioriterer får vi en uholdbar situasjon hvor man prøver å gjøre alt det gamle pluss alt det nye. Det finnes et genuint ønske om endring i deler av skoleverket men ikke i hele sektoren. Det er sterke krefter som kjemper for det etablerte. Vi befinner oss i situasjon 2 eller 3.  

Skolen er ved et veiskille. Skal den ta steget fullt ut i den digitale verden eller skal det gamle inkorporere det nye? Hvordan de kreftene som virker for og mot endring blir kanalisert er helt avgjørende for hvilket utfall man får. Samtidig må skolen erkjenne at verden forandrer seg uansett hva vi gjør. For å være veiledere i en digital verden må læreren også være en bruker av det digitale, hvis ikke blir det vel som undervise om skrift uten å kunne alfabetet. Det er ikke et spørsmål om hva elevene skal lære men hvordan. Ved å endre metode vil etter hvert hvordan vi tenker om undervisning endre seg.

«We think we think ourselves into new ways of acting, but it is rather so that we act ourselves into new ways of thinking.”  Richard Rohr

 

Kilder

Bjørn W.Hennestad og Øyvind Revang – Endringsledelse og ledelsesendring, 2006, Universitetsforlaget

Nettkilder

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

TedTalk med Sugata Mitra

http://www.ted.com/talks/sugata_mitra_the_child_driven_education#t-960459

Digitale forskjeller i skolen

http://www.tv2.no/2014/05/07/nyheter/skole/innenriks/5558309

Bilder:

The Guardian

http://www.theguardian.com/education/2011/jan/10/ipad-state-schools-funding-cuts

Shutterstock

http://thecybersafetylady.com.au/2012/05/byo-computer-device-to-school-a-security-risk/

Flerkulturell kompetanse i klasserommet

Begivenhetene i USA 11.september 2001 endret stemningen i mitt klasserom. Jeg hadde mange elever fra arabiske land og flere av dem var svært samfunnsengasjerte og fulgte godt med på Al-Jazeera og andre medier. Få dager etter angrepene dukket det opp bilder av Osama Bin Laden på bøkene til en av jentene. Mange av de etnisk norske elevene var i harnisk og flere kom til meg og forlangte at jeg gjorde noe med dette. Bordet fanger når det gjelder ytringsfrihet. Vi snakket om situasjonen for jenter i områder hvor Taliban har kontrollen, uten å snakke om bildene. Kort tid etter forsvant de.  

Skolen er ikke verdinøytral

I møte med kulturer med andre verdier enn de skolen skal stå for må man utvikle noen strategier. Vi må ta oss tid til å begrunne våre verdier. Skolen er ikke verdinøytral. Integrering betyr ikke at alle verdier er likestilte. Som ledere for elever må vi ta inn over oss at de har ulik erfaring når de kommer til skolen, både de etnisk norske og de andre. Kulturforskjell er ikke bare et spørsmål om rase og nasjonalitet. I vårt langstrakte land er det stor forskjell på nord og sør, by og land.

Hvilke verdier skolen skal stå for finner man i læreplanens generelle del:

Oppfostringa skal byggje på det syn at menneske er likeverdige og menneskeverdet ukrenkjeleg. Ho skal grunnfeste trua på at alle er unike: kvar og ein kan komme vidare i eigen vokster, og individuell eigenart gjer samfunnet rikt og mangfaldig. Oppfostringa skal fremje likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Ho skal vise kunnskap som ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samkvemsformer.

Å være seg selv

 

Hvor lett er det egentlig å være seg selv hvis du ikke møter aksept for den du er? I vår tid dikteres en del av folks oppfatninger av media. Det skal ikke mange eksempler til før noe blir en sannhet for en hel gruppe. Vi må bli flinkere til å se individet. Det handler også om å forstå hva slags forventninger og erfaringer våre ulike elever møter oss med. Selv om man ser lik ut er man ikke lik.   

Selvbilde og læring

Vi som ledere må legge til rette for at elever kan være stolte av sin bakgrunn i møte med elever med annen bakgrunn og erfaring. Å føle seg underlegen er aldri et godt utgangspunkt for læring. En større kompetanse om elevens bakgrunn vil gjøre det lettere for læreren å drive med effektiv klasseledelse. Samtidig må lederen (læreren) være bevisst sin egen bakgrunn og hvordan den farger ens oppfatning av verden.

Et mål for god klasseledelse er at elevene viser passende oppførsel som et resultat av personlig ansvar heller enn frykt for straff eller løfte om belønning. Da må man være klar på hva som er passende. Det er store kulturelle forskjeller på elev og lærer rollen som vi som lærere må være oppmerksomme på. Når det er stor avstand mellom de to, er det læreren som må ta ansvar for å minske gapet.

Uavhengig av kulturell eller annen bakgrunn er det å føle at noen bryr seg en kilde til motivasjon. Å bruke tid på å bygge opp en god relasjon til elevene vil ha stor påvirkning på elevens innsats i undervisningen. Elever som vet at læreren har tro på dem har lettere for å tro på seg selv. John Hattie har undersøkt hvilke faktorer som har effekt på elevenes læring. At læreren bryr seg om elevene og prøver å forstå hvordan de har det toppet listen.

Gary Howard presenterer Seven principals for Culturally Responsive Teaching and Learning. Det spenner fra den rent fysiske utformingen av rom og dekor til daglige rutiner som skaper et inviterende læringsmiljø. Det er læreren som er den profesjonelle og må være den gode rollemodellen for ønsket atferd. Det snakkes mye om respekt for læreren i media. I følge Gary Howard begynner respekt med læreren.     

 Lærerens kulturelle kompetanse

Det er tre hovedområder innen den kulturelle kompetansen som trengs for lærere; kunnskap, ferdigheter og holdninger (Chambers 2012). Det er mulig å tilegne seg kunnskap men en del holdninger er man ikke alltid bevisst. Man må trene på å oppøve ferdigheter i dette som i alt annet. Å være en kulturelt kompetent lærer betyr å erkjenne at man har et sett med kulturelle briller som man ser verden gjennom.

Hvordan kan lærere tilegne seg den nødvendige flerkulturelle kompetanse? Man må kjenne sin egen kultur og det grunnleggende i de andre kulturene man omgås. Videre må potensielle konflikt områder identifiseres. Når det er gjort kan begynne å jobbe med hvordan man skal håndtere dem. Ved å ta høyde for at ikke alle tenker likt, kan vi lettere være forberedt på å møte elever på en formålstjenlig måte. Det må konstant bevissthet rundt dette for å tette gapet mellom det vi vet og det vi gjør.

Forsøk gjort i USA med lærerstudenter (Seeberg, Minick) viste at det var viktig å gjøre mer enn å lære om andre kulturer. Lærerstudenter i USA og Mexico ble bedt om å undersøke hvordan en bestemt historisk begivenhet ble presentert i deres skolebøker, hvordan det hadde formet deres syn på saken og deres syn på den andre nasjonen. Den mest effektive måten å bli kulturelt bevisst på er å være i en flerkulturell kontekst. Blant lærerstudentene var det hovedsakelig hvite middelklasse kvinner. De hadde liten erfaring med flerkulturelt samfunn i egen oppvekst, men mange kom til å møte en flerkulturell hverdag i sin yrkeskarriere. Ved å opprette prosjekter sammen med en meksikansk skole fikk de erfare hvordan deres oppfatning av historiske begivenheter var svært forskjellig. Her har norsk skole et stykke å gå. Vi har et flerkulturelt elevgrunnlag, i hvert fall i byene, mens lærerkorpset fremdeles er ganske homogent. Mens vi venter på at lærerstanden skal avspeile elevmassen må vi kanskje kjøre noen prosjekter som gir oss innsikt i de kulturene som gjør seg gjeldende i klasserommet. Det ligger potensiale i å erkjenne at man faktisk ikke vet hvor like eller forskjellige vi er når det kommer til stykket.  

Kilder:

Culturally Responsive Classroom Management Strategies, (october 2008), Metropolitan Center for Urban Education, NYU Steinhardt http://steinhardt.nyu.edu/scmsAdmin/uploads/005/121/Culturally%20Responsive%20Classroom%20Mgmt%20Strat2.pdf

Maliika M. Chambers, The Journal of Multiculturalism in Education Volume 8 (2012), Beyond Relevance: Cultural Competency for Teachers in a changing world, California State University https://www.wtamu.edu/webres/File/Journals/MCJ/Volume%208%20Number%201/Chambers%20-%20Beyond%20Relevance-Cultural%20Competency%20for%20Teachers%20in%20a%20Changing%20World.pdf

Vilma Seeberg and Theresa Minick, International journal of Multicultural Education Vol.14 no.3 (2012); Enhancing Cross-cultural Competence in Multicultural Teacher Education: Transformation in Global Learning, Kent State University, USA

Læreplanen, generelle del

http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Det-meiningssokjande-mennesket/

Thomas Nordahl, Dette vet vi om klasseledelse, (2012), Gyldendal Akademisk

John Hattie, Synlig læring – for lærere, (2013) Cappelen Damm Akademisk

Seven principals for Culturally Responsive Teaching and Learning,  https://www.youtube.com/watch?v=IptefRjN4DY

 Bilder:

www.onlineceucredit.com 

amandafo.blogg.no 

Perspektiver på ledelse for kontaktlæreren

Perspektiver på ledelse for kontaktlæreren

Første møtet med lederrollen

Når jeg gikk på ILS var det fullt fokus på fag. Fagene som jeg hadde studert i flere år skulle jeg nå lære å anvende i undervisning. Fagdidaktikk og pedagogikk skulle gjøre det mulig. Mitt fokus var hele tiden på den fagfokuserte læreren som skulle få elevene til å bli like glad i hennes fag som det hun var selv. En stor målsetning. Det tok ikke lang tid før alle de andre rollene innhentet meg.

Nyutdannet og klassestyrer for en 8.klasse med 30 elever. Det var mye å gripe fatt i og det meste var jeg ikke klar over at lå i jobben min. Jeg tenkte at bare jeg tilrettelegger godt nok og er inspirerende nok så skal jeg klare å motivere dem. Mer erfarne kolleger kunne komme fortvilte inn på arbeidsrommet med historier som elevene hadde fortalt; foreldre som skulle skilles, elevens manglende selvsikkerhet, hunden som måtte avlives eller et brudd med kjæresten. Noen ganger kom de også smilende og leende over å ha blitt fortalt om en ny lillebror eller seier på håndballbanen i helgen. Denne deltakelsen i elevenes liv var både en kilde til frustrasjon og glede. Mer enn en gang fikk jeg høre at jobben deres ikke var å være sosiallærer.

Gyldne øyeblikk

Tiden etter endt undervisning viste seg å være svært verdifull. Eleven som ikke hadde det så travelt med å komme seg ut til friminutt hadde som regel noe på hjertet. Det var like gjerne å dele en glede som å dele et problem. De første årene som lærer i ungdomsskolen var jeg nesten aldri på personalrommet før etter at skoledagen var over. Jeg satt i gangen med elever og hørte på dem. Jeg brukte tid på å bli kjent med dem og være interessert i det de var interessert i. Et år fulgte jeg med på alt som hadde med Strømsgodset å gjøre, for det var veien inn til den eleven.

Det er ingen som forbereder deg på kompleksiteten i rollen som lærer. Skolen har elevens læring som sin hovedoppgave. Det er viktig at dette er skolen hovedoppgave. Likevel er det muligens en del mindre oppgaver vi må løse for å kunne lykkes med hovedoppgaven vår. Læreren er en leder, men det er mange måter å være leder på.

Kjennetegn på ledereffektivitet

Øyvind Lund Martinsen kaller det dimensjoner i ledelse og har undersøkt dette i forhold til ledereffektivitet.  Det er med utgangspunkt i aspekter ved lederatferd at han utleder fem faktorer som er beskrivende for lederatferd. De fem faktorene er relasjonsorientering, oppgaveorientering, endringsorientering, handlingsorientering og påvirkningskraft. Han går videre inn på fasetter til hver av disse faktorene. Her er det mye som kan relateres til de ulike sidene av lærerrollen.

Relasjonsorientering

En relasjonsorientert leder gir medarbeiderne oppmerksomhet, støtter deres utvikling, støtter deres mestringsopplevelse, stimulerer til samarbeid og selvstendighet og inspirerer. Relasjonsorienterte lærere investerer mye i sine elever. De gir oppmerksomhet til elevene og lytter til dem. De passer på å gi ros ofte og i gode mengder til alle. De roser for positive egenskaper og handlinger som ikke nødvendigvis er knyttet til skolefag. De leter etter det som det går an å rose. De gir ansvar og tillit til elevene og gir dem ros når de viser seg tilliten verdig.

Oppgaveorientering

En oppgaveorientert leder er målbevisst i forhold til hvilke oppgaver som skal gjøres og følger opp disse. Lederen vil i neste omgang evaluere gjennomføringen av oppgavene og belønne medarbeidere i henhold til oppnådd resultat.  Oppgaveorienterte lærere har fokus på elevenes arbeid. De legger til rette for at elevene skal gjennomføre på best mulig måte. Når oppgaven er ferdig tar de dem inn til evaluering. Belønning til elevene kommer i form av uformell eller formell vurdering.

Endringsorientering

En endringsorientert leder vil søke etter nye ideer og la disse ideene endre og forbedre lederens visjon. En lærer som er endringsorientert vil hele tiden søke etter nye måter å undervise på som kan forbedre elevenes læring. En lærers visjon må nødvendigvis være en del av skolens visjon. Likevel så skal skolens visjons gjøres om til praksis i klasserommet og da er det læreren som er oversetter. Hvis visjonen er bevisst hos læreren kan den også bli det hos elevene. Hvis visjonen er klar vil man kanskje ha større forståelse for de ulike trinnene fram mot måloppnåelse. En lærer som ikke er opptatt av å endre praksis så det passer for de elevene man underviser vil oppdage at samfunnet og menneskene i det forandrer seg likevel.

Problemløsning/ handlingsorientering

En problemløsningsorientert leder skiller mellom viktige og mindre viktige oppgaver. For å finne gode løsninger på problemer vil lederen alltid søke å ha god informasjon før en beslutning tas. En leder må kunne stå for sine meninger og tørre å ta opp vanskelige saker med den det gjelder. I en klasse er det mange relasjoner med sine små og store utfordringer. Når vi blander elevens foresatte inn er bildet enda mer kompleks. Det er mange i samfunnet som mener mye om hva skolen skal gjøre og ikke gjøre. Da er det viktig at skolen selv har en formening om hva som er prioriterte oppgaver. Når man skal løse konflikter mellom elever må man ha et bredt informasjonsgrunnlag. Avgjørelsen må bygge på dette og læreren må stå fram med integritet.

Innflytelsesorientering/påvirkningskraft

En leder som er opptatt av innflytelse vil markere sin posisjon som leder og bygge allianser.  Som lærer i en klasse vil man måtte markere at det er du som er leder. Hvis ikke læreren tar plassen som leder oppstår det et makt vakuum som en eller flere av elevene fyller. For å etablere seg selv som leder vil det være nødvendig å bygge allianser med elevene. Det gjelder å få de elevene som har en leder posisjon blant elevene til også å ha en allianse med læreren. Ved å være en lærer med gode relasjoner til elevene vil også lederposisjonen styrkes og man vil ha den nødvendige innflytelse.

Alle disse fem faktorene er nødvendige for en leder å besitte. I spennet mellom det å vise omtanke (consideration) og å skape strukturer (initiation of structure) ligger lederskap. Relasjonen mellom leder og medarbeider har betydning for organisasjonen, deres ansatte og deres effektivitet. På samme måte har relasjonen mellom lærer og elev betydning for klassemiljøet, den enkeltes trivsel og deres læring. Når fokuset er på lederatferd er nok det fordi det er det en medarbeider kan erfare. Det er ikke tanken som teller, men handlingen.

 

Kilder:

Øyvind Lund Martinsen (2009) Perspektiver på ledelse, kapittel 5

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10042419