Photo: Shutterstock
Stemningen var elektrisk. Endelig var dagen kommet. Skolen min var kommet med i et
forskningsprosjekt med bruk av Ipad. Nå skulle hver elev få disponere sin enhet, også utenom skoletid. Noen sa at de knapt hadde sovet fordi de gledet seg
sånn til å gå på skolen. Plutselig hadde jeg en klasse som
kunne være på nett hele tiden og ha tilgang til en ubegrenset mengde ressurser.
Mange nye muligheter og utfordringer.
Fra underholdning til læring
Naturlig nok var elevene mest opptatt
av hvilke spill de kunne spille. Vi gikk gjennom en periode hvor det var stort
fokus på Snapchat og Photobooth, men det varte ikke lenge. Vi viste elevene
hvordan de kunne bruke Ipaden i skolearbeidet sitt. Dette var
nytt for mange av dem. Vi lastet ned flere apper slik at de kunne prøve ut
ulike skriveverktøy for å finne ut hva som passet dem best. Noen oppdaget nå verdien av å lage et tankekart. Her var
læringskurven bratt for læreren også og til dels ble rollene snudd. Elevene tok
et helt nytt ansvar i å lære hverandre. De satte seg sammen i grupper for å se
hvordan andre laget tankekart eller la arbeidet sitt i Dropbox. Vi hadde brukt
læringsplattformen It’s Learning i flere år men nå fikk den en helt ny
relevans. Elevene var mye oftere innom for å sjekke tilbakemeldinger og vi la
ut læringsressurser der i stedet for å kopiere opp bunker. De elevene som hadde
vanskeligst for å holde orden på alle papirene de fikk var nå like godt
orientert som de andre. Den digitale verden var blitt en integrert del av
skolehverdagen.
Den
nye lærerrollen
Tradisjonelt har læreren vært bæreren av kunnskap.
Eleven har kommet til skolen vel vitende om at læreren kan det som eleven skal
lære. Med digitale dingser i hver en lomme er kunnskapsmonopolet til skolen
over. Elevene kan finne ut mye av det som læreren tidligere formidlet. Det
betyr ikke at det ikke er bruk for læreren men oppdraget har forandret seg noe.
Med ubegrenset informasjons tilgang er det viktigere enn noen gang å lære barn
og unge å være kildekritiske. Det er viktigere å forstå det du leser enn å
huske det. Det er viktigere å kunne reflektere omkring fakta enn å kunne
reprodusere dem. Dette innebærer store utfordringer for skoleverket. Vi skal
gjøre elevene til gangs menneske i en
verden som vi selv ikke vokste opp i og som forandrer seg fortere enn skolen.
Vår profesjonalitet er ikke bare avhengig av hva vi selv har lært når vi
studerte men hva vi kan tilegne oss av nye kunnskaper og ferdigheter.
Sugata
Mitra gjorde noen oppsiktsvekkende funn når
han gjorde en pc tilgjengelig i slummen i New Delhi. Når barn er interessert i
finne ut av noe da oppstår det læring. De trengte ingen lærer til å instruere
dem. De prøvde seg fram til de fant en løsning. Her ligger en utfordring for
læreren. Slipp elevene løs slik at de kan finne ut ting på egen hånd.
Mange lærere er på jakt etter metoden
med stor M. Som om det finnes noe slikt. Den nye teknologien er heller ikke noe
som løser alle våre utfordringer, men det kan løse noen av dem slik at vi
lærere kan fokusere på det som teknologien ikke løser.
Ipad blir brukt som en integrert del av undervisningen
I Kunnskapsløftet ble det definert fem grunnleggende ferdigheter; digitale
ferdigheter, muntlige ferdigheter, lesing, regning og skriving. De er likestilte
i lovverket. Det er de derimot ikke i praksis i skoleverket. Nylig var
utdanningsministeren i media og presiserte at opplæring i
digitale ferdigheter er lovpålagt. Hvis skolene skal realisere lovens intensjon
må digitale ferdigheter settes på dagsorden som en del av opplæringen og ikke
noe som skjer på siden av den ordinære opplæringen. Dette er selvsagt et
spørsmål om tilgjengelig teknologi men det er også et spørsmål om prioritering
av tilgjengelig tid, valg av arbeidsformer og om
holdninger.
I forbindelse med dette ipad prosjektet fikk vi frie tøyler til
å utforske nye måter å jobbe på med elevene. For å vite hva som skulle brukes
måtte vi lærere prøve ut en hel del. Rektor hos oss kaller dette RRR; du må ha
et Repertoar for å kunne Reflektere over hva som er Relevant. Det er viktig at
det gis rom for å gjøre feil mens skolen prøver å finne ut hvordan den digitale
verden skal møtes.
Hvordan møter vi krav om endringer?
Bjørn Hennestad skisserer fem mulige
scenarier når man står ovenfor store endringer:
1.
Det nye slår rot som
ønsket genuin endring
2.
Det nye absorberes eller
inkorporeres i det gamle
3.
Fornyelse, men ikke
grunnleggende endring
4.
Det gamle bryter sammen,
det nye slår ikke rot
5.
Hverken det gamle eller
nye eksisterer og noe nytt og uplanlagt oppstår
Det er en pågående diskusjon i skolen
om hvordan man skal få tid til alt det nye som kreves. Dette er en umulig
situasjon hvis man ikke samtidig diskuterer hva man ikke skal gjøre lenger.
Hvis ikke vi prioriterer får vi en uholdbar situasjon hvor man prøver å gjøre
alt det gamle pluss alt det nye. Det finnes et genuint ønske om endring i deler
av skoleverket men ikke i hele sektoren. Det er sterke krefter som kjemper for
det etablerte. Vi befinner oss i situasjon 2 eller 3.
Skolen er ved et veiskille. Skal den
ta steget fullt ut i den digitale verden eller skal det gamle inkorporere det
nye? Hvordan de kreftene som virker for og mot endring blir kanalisert er helt
avgjørende for hvilket utfall man får. Samtidig må skolen erkjenne at verden
forandrer seg uansett hva vi gjør. For å være veiledere i en digital verden må
læreren også være en bruker av det digitale, hvis ikke blir det vel som undervise
om skrift uten å kunne alfabetet. Det er ikke et spørsmål om hva elevene skal
lære men hvordan. Ved å endre metode vil etter hvert hvordan vi tenker om
undervisning endre seg.
«We
think we think ourselves into new ways of acting, but it is rather so that we
act ourselves into new ways of thinking.” Richard Rohr
Kilder
Bjørn W.Hennestad og Øyvind Revang – Endringsledelse
og ledelsesendring, 2006, Universitetsforlaget
Nettkilder
Rammeverket for grunnleggende ferdigheter
TedTalk med Sugata Mitra
Digitale forskjeller i skolen
Bilder:
The Guardian
Shutterstock
http://thecybersafetylady.com.au/2012/05/byo-computer-device-to-school-a-security-risk/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar