søndag 18. mai 2014

Den digitale læringsrevolusjonen er NÅ

 
Photo: Shutterstock


Stemningen var elektrisk. Endelig var dagen kommet. Skolen min var kommet med i et forskningsprosjekt med bruk av Ipad. Nå skulle hver elev få disponere sin enhet, også utenom skoletid. Noen sa at de knapt hadde sovet fordi de gledet seg sånn til å gå på skolen.  Plutselig hadde jeg en klasse som kunne være på nett hele tiden og ha tilgang til en ubegrenset mengde ressurser. Mange nye muligheter og utfordringer. 

Fra underholdning til læring

Naturlig nok var elevene mest opptatt av hvilke spill de kunne spille. Vi gikk gjennom en periode hvor det var stort fokus på Snapchat og Photobooth, men det varte ikke lenge. Vi viste elevene hvordan de kunne bruke Ipaden i skolearbeidet sitt. Dette var nytt for mange av dem. Vi lastet ned flere apper slik at de kunne prøve ut ulike skriveverktøy for å finne ut hva som passet dem best. Noen oppdaget nå verdien av å lage et tankekart. Her var læringskurven bratt for læreren også og til dels ble rollene snudd. Elevene tok et helt nytt ansvar i å lære hverandre. De satte seg sammen i grupper for å se hvordan andre laget tankekart eller la arbeidet sitt i Dropbox. Vi hadde brukt læringsplattformen It’s Learning i flere år men nå fikk den en helt ny relevans. Elevene var mye oftere innom for å sjekke tilbakemeldinger og vi la ut læringsressurser der i stedet for å kopiere opp bunker. De elevene som hadde vanskeligst for å holde orden på alle papirene de fikk var nå like godt orientert som de andre. Den digitale verden var blitt en integrert del av skolehverdagen.

Den nye lærerrollen

Tradisjonelt har læreren vært bæreren av kunnskap. Eleven har kommet til skolen vel vitende om at læreren kan det som eleven skal lære. Med digitale dingser i hver en lomme er kunnskapsmonopolet til skolen over. Elevene kan finne ut mye av det som læreren tidligere formidlet. Det betyr ikke at det ikke er bruk for læreren men oppdraget har forandret seg noe. Med ubegrenset informasjons tilgang er det viktigere enn noen gang å lære barn og unge å være kildekritiske. Det er viktigere å forstå det du leser enn å huske det. Det er viktigere å kunne reflektere omkring fakta enn å kunne reprodusere dem. Dette innebærer store utfordringer for skoleverket. Vi skal gjøre elevene til gangs menneske i en verden som vi selv ikke vokste opp i og som forandrer seg fortere enn skolen. Vår profesjonalitet er ikke bare avhengig av hva vi selv har lært når vi studerte men hva vi kan tilegne oss av nye kunnskaper og ferdigheter.

Sugata Mitra gjorde noen oppsiktsvekkende funn når han gjorde en pc tilgjengelig i slummen i New Delhi. Når barn er interessert i finne ut av noe da oppstår det læring. De trengte ingen lærer til å instruere dem. De prøvde seg fram til de fant en løsning. Her ligger en utfordring for læreren. Slipp elevene løs slik at de kan finne ut ting på egen hånd.

Mange lærere er på jakt etter metoden med stor M. Som om det finnes noe slikt. Den nye teknologien er heller ikke noe som løser alle våre utfordringer, men det kan løse noen av dem slik at vi lærere kan fokusere på det som teknologien ikke løser.


Ipad blir brukt som en integrert del av undervisningen
The Guardian

Digitale ferdigheter er grunnleggende

I Kunnskapsløftet ble det definert fem grunnleggende ferdigheter; digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, lesing, regning og skriving. De er likestilte i lovverket. Det er de derimot ikke i praksis i skoleverket. Nylig var utdanningsministeren i media og presiserte at opplæring i digitale ferdigheter er lovpålagt. Hvis skolene skal realisere lovens intensjon må digitale ferdigheter settes på dagsorden som en del av opplæringen og ikke noe som skjer på siden av den ordinære opplæringen. Dette er selvsagt et spørsmål om tilgjengelig teknologi men det er også et spørsmål om prioritering av tilgjengelig tid, valg av arbeidsformer og om holdninger.

I forbindelse med dette ipad prosjektet fikk vi frie tøyler til å utforske nye måter å jobbe på med elevene. For å vite hva som skulle brukes måtte vi lærere prøve ut en hel del. Rektor hos oss kaller dette RRR; du må ha et Repertoar for å kunne Reflektere over hva som er Relevant. Det er viktig at det gis rom for å gjøre feil mens skolen prøver å finne ut hvordan den digitale verden skal møtes.

Hvordan møter vi krav om endringer?

Bjørn Hennestad skisserer fem mulige scenarier når man står ovenfor store endringer: 

1.     Det nye slår rot som ønsket genuin endring

2.     Det nye absorberes eller inkorporeres i det gamle

3.     Fornyelse, men ikke grunnleggende endring

4.     Det gamle bryter sammen, det nye slår ikke rot

5.     Hverken det gamle eller nye eksisterer og noe nytt og uplanlagt oppstår

Det er en pågående diskusjon i skolen om hvordan man skal få tid til alt det nye som kreves. Dette er en umulig situasjon hvis man ikke samtidig diskuterer hva man ikke skal gjøre lenger. Hvis ikke vi prioriterer får vi en uholdbar situasjon hvor man prøver å gjøre alt det gamle pluss alt det nye. Det finnes et genuint ønske om endring i deler av skoleverket men ikke i hele sektoren. Det er sterke krefter som kjemper for det etablerte. Vi befinner oss i situasjon 2 eller 3.  

Skolen er ved et veiskille. Skal den ta steget fullt ut i den digitale verden eller skal det gamle inkorporere det nye? Hvordan de kreftene som virker for og mot endring blir kanalisert er helt avgjørende for hvilket utfall man får. Samtidig må skolen erkjenne at verden forandrer seg uansett hva vi gjør. For å være veiledere i en digital verden må læreren også være en bruker av det digitale, hvis ikke blir det vel som undervise om skrift uten å kunne alfabetet. Det er ikke et spørsmål om hva elevene skal lære men hvordan. Ved å endre metode vil etter hvert hvordan vi tenker om undervisning endre seg.

«We think we think ourselves into new ways of acting, but it is rather so that we act ourselves into new ways of thinking.”  Richard Rohr

 

Kilder

Bjørn W.Hennestad og Øyvind Revang – Endringsledelse og ledelsesendring, 2006, Universitetsforlaget

Nettkilder

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter


TedTalk med Sugata Mitra


Digitale forskjeller i skolen


Bilder:

The Guardian


Shutterstock
http://thecybersafetylady.com.au/2012/05/byo-computer-device-to-school-a-security-risk/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar